Fire steder du ikke bør gå glipp av i Porto

Porto er bratt. Nesten alt som er verdt å se, ligger mellom katedralen på toppen og Ribeira-kaia nederst, og veien mellom dem er trapper og smug hele veien. Ta sko som holder grepet, ta taubanen når beina protesterer, og godta at du skal opp og ned hele dagen.

Det er disse fire stedene man bygger et første besøk rundt, med de praktiske detaljene hvert av dem krever.

Bokhandelen Lello åpnet i 1906 og har en utskåret tretrapp som svinger gjennom midten av lokalet, et glassmalt tak og hyller helt opp til taket. Den er virkelig vakker og virkelig full av folk.

To praktiske ting. Det er inngangsbillett, og billettprisen kan som regel trekkes fra ved kjøp av en bok, så kjøp noe, og besøket koster deg nesten ingenting. Og bestill et tidspunkt på forhånd; å møte opp på dagen om sommeren betyr lang kø på fortauet.

En myte å slippe: du får høre at denne butikken inspirerte Galtvort. J.K. Rowling bodde riktignok i Porto tidlig på 1990-tallet, men har offentlig sagt at hun ikke husker butikken og at den ikke inspirerte bøkene hennes. Dra dit for trappa, ikke for historien.

Torre dos Clérigos er det barokke klokketårnet som hører til kirken med samme navn, og lenge var det byens høyeste byggverk. Du går opp en trang spiraltrapp til toppen, og belønningen er den beste oversikten over Porto som finnes: de røde takene som faller nedover bakken, elva, broen og Gaia på andre siden.

Trappa er trang og toveis, så det går sakte når det er travelt. Kom ved åpning eller i den siste timen.

Gå over det øvre dekket på Dom Luís I-broen til Vila Nova de Gaia, så kommer du til Jardim do Morro, en liten terrassert hage i skråningen. Det er hit byen drar mot slutten av dagen: sola går ned bak Porto, hele gamlebyen breder seg ut foran deg, og folk sitter i gresset med en flaske.

Kom en halvtime før solnedgang for å få plass. Turen over det øvre dekket er verdt å ta i seg selv, selv om det er høyt og åpent, noe du bør ha i bakhodet om høyder plager deg.

Mens du er på denne siden: portvinskjellerne ligger alle her, ikke i Porto. Portvin dyrkes i Douro-dalen lenger opp i elva og lagres i Gaia; byen ga drikken navnet sitt, men har aldri laget den.

Portos egen rett er francesinha: en sandwich med biff, pølse og skinke, dekket av smeltet ost og druknet i en varm saus av øl og tomat, som regel med pommes frites. Den er enorm, og den er ikke fintfølende.

I stedet for å sende deg til én adresse som kan endre seg, er dette hvordan du velger. Se etter et sted der de lokale spiser dem i lunsjtiden, der sausen lages på huset i stedet for å helles fra en bøtte, og der de spør om du vil ha egg på toppen. Bestill én til to personer første gangen.

En korreksjon verdt å ha med: Dom Luís I-broen ble tegnet av Théophile Seyrig, en tidligere kompanjong av Gustave Eiffel, ikke av Eiffel selv. Eiffel bygde den eldre jernbanebroen lenger opp i elva, Maria Pia. Guider blander stadig de to.

Porto er en by av små gater, flisekledde fasader og plutselige utsikter, og det interessante ligger mellom severdighetene heller enn ved dem. Et stadsspel gir deg en rute med spor gjennom gamlebyen, noe som er en mye bedre måte å håndtere bakkene på enn å vandre og håpe. Det fungerer godt med venner og med en gruppe.

To hele dager dekker gamlebyen, tårnet, bokhandelen og en portvinskjeller. Tre hvis du vil ha stranda i Foz eller en tur i Douro-dalen.

Ja, og du bør bestille et tidspunkt på forhånd. Billetten kan som regel trekkes fra ved kjøp av en bok, så kjøp en.

Nei. Druene vokser i Douro-dalen, og vinen lagres i kjellerne i Vila Nova de Gaia på andre siden av elva.

Ja, bratt. Det går en taubane fra Ribeira opp til broen, og taxi er billig når du har fått nok.

Mai, juni og september. Juli og august er varme og fulle; vinteren er mild, men våt, og det regner mye i Porto.

Vil du ha gatene mellom severdighetene, gå dem med en spillrute. Slik fungerer det, og for teamturer og større grupper har vi formater på denne siden. Spørsmål om datoer, gruppestørrelser eller ruter? Ta kontakt. Mer om å spille her: quests i Porto.