De obligatoriske stoppene i Gijón

Cimadevilla er den opprinnelige fiskerlandsbyen, pakket sammen på odden som skiller byens to strender. Smale gater, malte hus, en plass full av uteserveringer og byens høyeste konsentrasjon av sidrerías. Det er her du spiser og her du ender om kvelden.

På åsen over Cimadevilla, på Cerro de Santa Catalina, står Eduardo Chillidas enorme betongskulptur fra 1990. Lovprisning av horisonten: en tung, buet form som rammer inn havet og ingenting annet. Stå under den i midten, så samler formen lyden av vinden og bølgene til noe du hører rundt deg. Chillida sa det var det beste verket han noen gang laget. Lokalbefolkningen kaller den toalettet, kjærlig.

Under kirken San Pedro i utkanten av Cimadevilla ligger de utgravde restene av et romersk badeanlegg fra det første århundret. Gijón var en romersk bosetning lenge før det ble en fiskerby, og stedet er lite, godt presentert og tar en halvtime.

Playa de San Lorenzo strekker seg over godt over en kilometer langs byens østside, med en hevet promenade, Muro, over. Det er her Gijón går tur. Om morgenen er det løpere og hundeeiere, om kvelden alle andre. Ved fjære sjø dobles strandens bredde, og folk spiller fotball på den.

På den andre siden av odden er Playa de Poniente roligere og mer skjermet, ved siden av småbåthavna.

Asturisk sider er stille, tørr, uklar og svak, og den helles, escanciado, ved å holde flasken over hodet og glasset nede ved hoften, slik at strålen brytes mot glassets side og luftes. Du får en culín, et par centimeter, og drikker den i én slurk mens den fortsatt har liv. Den siste dråpen går på gulvet for å skylle glasset. Det er derfor sidrería-gulv er våte, og derfor sagflis finnes.

Flasken deles. Ett glass går rundt bordet, fylt opp til hver person etter tur. Den asturiske siderkulturen er anerkjent av UNESCO som immateriell kulturarv, som ikke overrasker noen som har tilbrakt en kveld på et slikt sted.

Calle Begoña og Cimadevilla har den høyeste konsentrasjonen av sidrerías. Tilbyr en kelner seg å helle for deg, la ham; maskinene som heller automatisk, er praktiske og litt ved siden av poenget.

Nær den vestlige stranden står en skulptur bygd utelukkende av grønne siderflasker, tusenvis av dem, stablet til et tre. Det er akkurat så rart som det høres ut, og det er et godt fotografi.

Fabada asturiana, gryteretten med hvite bønner og svinekjøtt, som er tung nok til å avslutte ettermiddagen din. Cachopo, to kalvefileter med skinke og ost imellom, panert og stekt, vanligvis solgt for to personer og sjelden spist opp av to personer. Cabrales, blåmuggosten som modnes i fjellhuler, aggressiv og utmerket. Arroz con leche med brent sukkerskorpe. Og det båtene kom inn med, for dette er fortsatt en fiskehavn.

Et veldig kompleks i byens østlige utkant, bygd på 1940- og 50-tallet som teknisk skole og nå et kultursenter. Det er en av Spanias største bygninger målt i gulvareal, med et tårn du kan gå opp i for utsikt over hele kysten. Skalaen er virkelig underlig, og det er verdt bussturen.

Rett ved siden av, med et bevart stykke atlantisk skog, den typen skog som dekket denne kysten før den ble ryddet. Bra på en grå dag, som Gijón leverer jevnlig.

Gaspar Melchor de Jovellanos, opplysningstidens forfatter og reformator, ble født her, og familiens hus i Cimadevilla er nå museum. Lite, gratis og tjue nyttige minutter med kontekst for hele regionen.

Gijón er kompakt, og de gode delene ligger nær hverandre: odden, stranden og gamlebyen ligger innen tjue minutter fra hverandre til fots. Et stadsspel gir deg en rute gjennom dem med noe å løse ved hvert stopp, som passer en by der gleden ligger i gåturen snarere enn i å krysse av monumenter.

Formen som fungerer: Cimadevilla og de romerske badene om morgenen, opp til Chillida før lunsj, Muro og stranden om ettermiddagen, sider om kvelden. Vil du at morgenen skal ha en rute, slik fungerer spillene våre, og du kan kontakte oss om å organisere et. Fortsetter du vestover langs kysten? Guiden vår til de viktigste stedene i Vigo dekker den andre enden av det grønne Spania.