Ting å gjøre i Düsseldorf: Altbier, Gehry og et japansk kvartal

Düsseldorfs Altstadt er noen få kompakte kvartaler stappfulle av barer, og lokalbefolkningen kaller den die längste Theke der Welt, verdens lengste bardisk. Det er skryt, men står du der en fredag kveld, skjønner du hvor det kommer fra.

Byen som helhet er rikere og mer designet enn naboene: en mote- og reklameby, med penger på Königsallee og arkitektur nede ved havnen. Den er også liten nok til å se ordentlig på én dag, noe som ikke gjelder Köln.

Düsseldorf drikker Altbier: mørk kobberfarget, overgjæret, mindre søt enn den ser ut. Den kommer i små rette 0,2-litersglass, og det er her besøkende gjør feil. Du bestiller ikke hver runde. Kelneren, Köbes, går rundt i lokalet med et brett og bytter ut det tomme glasset ditt automatisk, og setter en strek på ølbrikken din hver gang. Når du har fått nok, legger du brikken oppå glasset. Si ingenting, så fortsetter det å komme.

De fire gamle bryggeripubene i og rundt Altstadt brygger hver sin, og alle smaker forskjellig. Prøv to i stedet for fire, og spis noe mørkt og tungt til.

En advarsel som er halvt spøk og halvt alvor: ikke bestill Kölsch her, og ikke ros Köln. Rivaliseringen er en lek, men det er en lek alle leker.

Sør for sentrum er den gamle lastehavnen bygget om til et arkitekturdistrikt. Midtpunktet er Der Neue Zollhof av Frank Gehry: tre bygninger som heller og bukter seg, én i hvit puss, én i rød tegl, én kledd i speilblankt stål som fanger opp de to andre. De åpnet på slutten av 1990-tallet og ser fortsatt ut som ingenting annet i Tyskland.

Dra dit sent på ettermiddagen, når lyset gjør mest med den speilkledde. Ved siden av bærer Rheinturm en loddrett rad lys oppover skaftet som fungerer som en ekte klokke, og det er en utsiktsplattform nær toppen.

Düsseldorf har et av Europas største japanske miljøer, bygget opp rundt japanske firmaer som la sine europeiske virksomheter hit. Rundt Immermannstraße, nær hovedstasjonen, finner du bokhandler, bakerier, supermarkeder og noe av den beste ramenen i Tyskland. Det er ikke et temakvartal, det er et kvartal som lever.

I Niederkassel, på den andre siden av elven, er EKŌ-Haus der Japanischen Kultur et ekte japansk buddhisttempel med hage og et tradisjonelt hus. Det er stille, fritt for byens støy og verdt trikketuren. Sent på våren holder byen en Japandag på elvebredden som avsluttes med fyrverkeri.

Ute sør i byen er Schloss Benrath et rosa og grått senbarokt lystslott bygget for en kurfyrste på 1700-tallet, i en formell park med en lang speildam. Bygningens triks er at den ser ut som en enetasjes villa forfra og viser seg å romme langt mer inni enn fasaden innrømmer. Gi deg selv parken så vel som huset.

På Burgplatz står Schlossturm alene: det bevarte tårnet fra et slott som brant og ble revet, som nå huser et museum om Rhin-skipsfarten. Bak det erstattet Rheinuferpromenade en motorvei som ble gravd ned i en tunnel på 1990-tallet, og derfor har byen plutselig en av Tysklands beste elvebredder. En varm kveld er trappene her der alle sitter.

Sentrum kan gås og er fullt av ting du går glipp av uten en grunn til å se: Heine-referansene, skulpturene, forskjellen mellom gjenoppbygd og originalt. Et stadsspel tar deg gjennom Altstadt, Kö og elvebredden mens du løser spor, noe som er en mye bedre bruk av en ettermiddag enn shopping. Det passer familier, venner og arbeidsgrupper, og det passer fint sammen med en kveld i gamlebyen.

Hvis du vil ha byen og ikke bare barene, gå den med en spillrute. Her er hvordan det fungerer, og for teamutflukter og større grupper har vi formater på denne siden. Spørsmål om datoer, gruppestørrelser eller ruter? Ta kontakt. En halvtime nedover Rhinen, og rivalen: Köln.