Zürichs mange sider: gamlebyen, sjøen og Zürich West

Altstadt strekker seg over elven Limmat og rommer nesten alt historisk i byen.

Kirken med de to tårnene på østbredden, og stedet der Huldrych Zwingli startet den sveitsisk-tyske reformasjonen i 1519. Det ene faktumet formet Zürich mer enn noe annet: de nakne interiørene, arbeidsmoralen, mistenksomheten mot prakt. Du kan gå opp i et av tårnene for utsikt nedover elven til sjøen.

Rett overfor, og grunnen til at mange går over broen. Marc Chagall tegnet fem glassmalerier til koret, montert i 1970, og de er enestående: dype blå og røde toner som endrer seg fullstendig avhengig av timen. Fotografering innendørs er begrenset, som er uvanlig og, alt i alt, riktig.

En kort spasertur unna, med Europas største kirkeurskive. Det er den typen superlativ som høres ut som turistkontor-fyll til du står under den, da er den virkelig overraskende.

Den lille høyden midt i gamlebyen, der romerne bygde tollstasjonen sin. I dag er det en grusterrasse med lindetrær, sjakkspillere og den beste gratisutsikten over takene. Legenden sier at Zürichs kvinner kledde seg ut som soldater her i 1292 for å lure en beleirende hær; historien er gammel, godt fortalt og umulig å verifisere.

Nordvest for sentrum er det gamle industrikvartalet bygd om til byens kreative distrikt. Jernbaneviadukten har nå butikker og en markedshall bygd inn i buene, Frau Gerolds Garten er en stabel fraktcontainere med barer og en hage, og Prime Tower, en stund Sveits' høyeste bygning, har en bar på toppen.

Det er her Zürich slutter å oppføre seg som en bank og begynner å oppføre seg som Berlin, og det er dit det meste av nattelivet har flyttet.

I 1916, i en bar i Spiegelgasse 1 i gamlebyen, begynte en gruppe eksilanter og nektere å sette opp nonsensforestillinger som reaksjon på første verdenskrig, og kalte det dada. Cabaret Voltaire holder fortsatt til i bygningen og fungerer som en liten kunstscene og kafé. Lenin bodde noen dører opp i samme gate på den tiden, noe Zürich nevner med en viss fornøyelse.

Zürich ligger ved nordspissen av sjøen sin, med Limmat som renner ut av den gjennom sentrum, og byens forhold til det vannet er det besøkende minst venter seg.

Om sommeren åpner badis, offentlige badehus, langs sjøen og elven. Noen er historiske trekonstruksjoner på påler; Frauenbad er bare for kvinner om dagen og blir bar om kvelden. Oberer Letten er en strekning av elven der folk hopper uti oppstrøms og svømmer ned. Inngangen er billig eller gratis, vannet er rent nok til å drikke etter de fleste standarder, og hele byen drar dit.

Vil du heller holde deg tørr, går sjøbåtene fra Bürkliplatz, og en kort rundtur koster svært lite på en vanlig kollektivbillett.

Uetliberg reiser seg rett bak byen, og et lokaltog tar rundt tjue minutter fra hovedstasjonen. Fra toppen får du sjøen, byen og, på en klar dag, en lang strekning av Alpene. Det er en vanlig tur etter jobb for folk som bor her.

Zürcher Geschnetzeltes, strimlet kalvekjøtt i en fløte- og hvitvinssaus, servert med rösti, er den lokale retten og står på nesten hver eneste tradisjonelle meny. Fondue og raclette er vinterting, og lokalbefolkningen spiser dem faktisk. Prisene er høye; måten å spise billig på er lunsjmenyer, markedshallene i Zürich West og det faktum at butikkmat i Sveits er uvanlig god.

Gamlebyen, sjøfronten og starten av Zürich West ligger alle innen en halvtime fra hverandre, og spaserturen mellom dem er den beste måten å kjenne hvor forskjellige byens deler er. Et stadsspel gir deg en rute gjennom gamlebyen med noe å løse ved hvert stopp, som fungerer godt på et sted der de interessante tingene er små og lette å gå forbi.

En form som fungerer: gamlebyen og Chagall-vinduene om morgenen, Lindenhof og lunsj, sjøen eller elven om ettermiddagen, Zürich West om kvelden. Vil du at morgenen skal ha en rute, slik fungerer spillene våre, og du kan ta kontakt om å organisere et. Reiser du videre? Guiden vår til landemerkene i Bern dekker den roligere hovedstaden en time unna.