De mest typiske tingene ved Valencia

Paella er valenciansk. Ikke spansk generelt, valenciansk spesifikt, og den tradisjonelle oppskriften er smalere enn de fleste besøkende venter. Paella valenciana inneholder ris, kylling, kanin, flate grønne bønner, garrofó (en stor hvit bønne), tomat, olivenolje, safran og vann; snegler og en kvist rosmarin dukker opp i mange versjoner. Den inneholder ikke chorizo, og den inneholder ikke sjømat; det er en annen rett, arroz a banda eller paella de marisco, og den er også utmerket, men det er ikke det samme.

To regler som betyr mer enn ingrediensene. For det første er paella en lunsjrett, laget på bestilling og spist tidlig på ettermiddagen. En restaurant som tilbyr paella klokka 21, lager mat for turister. For det andre tar det tid: regn med 30 til 45 minutters venting etter bestilling, og vær mistenksom overfor steder der den kommer raskere.

Retten kommer fra rismarkene rundt lagunen Albufera sør for byen. Landsbyen El Palmar, ute i markene, er dit lokalbefolkningen drar på søndager, og en buss eller en kort kjøretur tar deg dit.

Hver mars fylles byen med enorme satiriske skulpturer, kalt fallas, bygd av nabolagsforeninger i løpet av et år, og så brenner den nesten alle sammen natten den 19. Festivalen står på UNESCOs liste over immateriell kulturarv.

Rytmen: gjennom første halvdel av mars er det en mascletà hver dag klokka 14 på Plaza del Ayuntamiento, som ikke er fyrverkeri for øynene, men en perkussiv rekke eksplosjoner du kjenner i brystet. Skulpturene reises rundt den 15. Den 19., la cremà, brenner de, med start i barnas fallas og slutt med den store på plassen, vanligvis etter midnatt.

Én ninot, en enkelt figur fra hvilken som helst falla, benådes hvert år ved offentlig avstemning og havner på museum i stedet for i ilden. Alt annet er aske innen morgenen.

Kommer du under Fallas, godta at byen er høylytt fra frokosten av, at kinaputter er lovlige og overalt, og at hotellene koster flere ganger det vanlige. Det er verdt det én gang.

Valenciansk horchata (orxata de xufa) er ikke den meksikanske risdrikken med samme navn. Den lages av jordmandler, små knoller dyrket på markene rundt Alboraya rett nord for byen, blandet med vann og sukker og servert svært kald. Den er tykk, søt og litt nøtteaktig.

Du drikker den med fartons, lange, myke, glaserte boller laget for å dyppe. Det klassiske trekket er en ettermiddagshorchata i varmen, enten på en horchatería i det gamle sentrum eller, bedre, ute i Alboraya der avlingen vokser.

Etter en katastrofal flom i 1957 ble elven Turia ledet rundt byen i stedet for gjennom den. I stedet for å bygge en motorvei i det tomme elveleiet, som var den opprinnelige planen, gjorde Valencia det om til en ni kilometer lang park som slynger seg rett gjennom midten av byen.

Det er det beste med byen i hverdagen. Du kan gå eller sykle fra det gamle sentrum til havet nesten helt inne i den, under de gamle steinbroene, og den ender ved Kunst- og vitenskapsbyen, det hvite komplekset i stor grad tegnet av Santiago Calatrava som er med på hvert bilde av det moderne Valencia.

Silkebørsen fra 1400-tallet, UNESCO-verdensarv og en av Europas fineste verdslige gotiske bygninger. Hovedsalen har spiralvridde steinsøyler som brer seg ut i taket som palmer. Det tar tjue minutter å se, og det er det mest imponerende interiøret i byen.

Rett overfor, et veldig modernistisk marked i jern og glass fra 1928, fortsatt et fungerende matmarked snarere enn en food court. Gå om morgenen.

Hver torsdag klokka tolv, ved katedralens Apostelport, sitter åtte valgte bønder i en ring og avgjør tvister om vanningsvann på markene rundt. De gjør det høyt, på valenciansk, uten skriftlige protokoller, og avgjørelsene er bindende. Den har pågått i århundrer og er også UNESCO-listet. Den varer som regel noen minutter og er gratis å se.

El Carmen er middelalderkvarteret: smalt, malt med gatekunst, travelt om natten. Ruzafa, sør for stasjonen, er der byens nyere barer og restauranter har samlet seg. Begge er best å gå i uten plan.

Appelsinjuice, cava, gin og vodka, servert i mugge. Det smaker som fruktjuice, og det er ikke fruktjuice, som er hele problemet med det. Ta én mugge på flere personer, om kvelden, og behandle den andre med respekt.

Valencia er flat, kompakt og skyggefull på de riktige stedene, som gjør den til en av de bedre spanske byene å utforske til fots. Et stadsspel gir deg en rute gjennom det gamle sentrum med noe å løse ved hvert stopp, som er en god måte å dekke Lonja, markedet, katedralen og El Carmen på uten å stå foran et kart og krangle om retningen.

Byen belønner en rolig morgen i det gamle sentrum, en lang lunsj og en ettermiddag i elveleieparken på vei mot havet. Vil du at morgenen skal ha en form, slik fungerer spillene våre, og du kan ta kontakt om å arrangere et for gruppen din. Skal du sørover etterpå? Guiden vår til flamenco i Granada dekker en helt annen spansk kveld.