Tradisjonelle balinesiske ritualer og hvordan du oppfører deg

De små flettede palmebladsfatene med blomster, ris og en røkelsespinne dukker opp på altere, butikktrapper, fortau, motorsykler og strender, flere ganger om dagen. Hver enkelt legges med en bønn og litt vann, og selve det å lage og legge den betyr mer enn gjenstanden.

Ikke tråkk på dem. Ligger en på fortauet, gå rundt. Ingen roper til deg, og alle legger merke til det.

Det balinesiske Saka-nyttåret i mars markeres med tjuefire timers fullstendig stillhet. Ingen trafikk, ingen arbeid, ingen lys om natten, ingen som forlater stedet de bor. Selv Balis internasjonale flyplass stenger den dagen, noe som gjør den til verdens eneste flyplass som rutinemessig stenger for en religiøs høytid.

Kvelden før bærer landsbyene ogoh-ogoh — enorme demonfigurer bygget over uker av bambus og papirmasjé — gjennom gatene før de brennes eller tas fra hverandre, for å drive ut vonde ånder. Det er høylytt, kaotisk og noe av det beste å oppleve i Sørøst-Asia.

Er du på øya under Nyepi, blir du på hotellet. De ansatte gir deg fortsatt mat; du går ikke ut, og du bør ikke bruke lys som synes utenfra. Det er ingen regel rettet mot turister — alle følger den.

Galungan markerer dharmas seier over adharma og tiden da forfedrenes ånder kommer tilbake på besøk. Den følger den balinesiske pawukon-kalenderen på 210 dager, så den faller to ganger i de fleste vestlige år, og datoene flytter seg.

Du kjenner den igjen på penjor: høye, buede bambusstenger med flettet palme, ris og frukt, satt opp utenfor hvert hus langs hver vei. Kuningan, ti dager senere, markerer at åndene drar tilbake, og offergavene bæres fram om morgenen, fordi åndene sies å dra ved middagstid.

I dagene før Nyepi bærer landsbyene tempelklenodier til havet i lange prosesjoner kledd i hvitt, for å rense dem i vannet. Møter du en på veien, kjør til siden og vent. Aldri kjør forbi en prosesjon.

Et renselsesritual som utføres ved hellige kilder, mest kjent ved Tirta Empul nær Tampaksiring, der folk står i kø langs en rekke steinrenner og bader under hver av dem etter tur. Besøkende kan delta, men det er en religiøs handling og ikke et bad: bruk sarongen du får utdelt, følg rekkefølgen, og hopp over rennene som er forbeholdt gravferdsritualer — templet merker dem.

Balinesisk kremasjon løser sjelen fra kroppen, og den er en feiring snarere enn en høytidelig sorg: gamelan, folkemengder og et utsmykket tårn som bærer kroppen og med vilje snurres rundt i veikryss for å forvirre ånden om veien hjem. Fordi det er dyrt, venter familier ofte i årevis og holder en felles seremoni.

Besøkende ønskes noen ganger velkommen til å se på. Spør først, kle deg ordentlig, still deg bakerst, og ta ikke bilder av familien på nært hold.

Den berømte syngende ringen du kan se ved Uluwatu i solnedgangen er ikke et eldgammelt tempelritual. Kecak ble utviklet på 1930-tallet ut fra transeritualet sanghyang og formet for publikum med den tyske kunstneren Walter Spies involvert. Det gjør den ikke uekte — den er ekte balinesisk og har tiår bak seg — men det er en forestilling, ikke en seremoni du trenger deg inn på.

Bruk sarong og belte ved templer; de kan som regel lånes ved inngangen. Dekk til skuldrene. Ikke stå høyere enn en prest eller foran folk som ber, noe som utelukker de fleste bildene besøkende gjerne vil ta. Ikke ta noen på hodet, og ikke pek føttene mot et alter eller en person.

Templene henger opp en regel som ber menstruerende kvinner om ikke å gå inn; den tas på alvor og gjelder alle. Ikke klatre på altere, hellige trær eller tempelporter for å ta bilder — folk er blitt utvist for det.

Bali krever også en turistavgift av utenlandske besøkende, innført de siste årene; sjekk gjeldende beløp og hvordan du betaler før du flyr.

Den beste måten å forstå noe av dette på er til fots, sakte, på steder der du kan se hverdagslivet framfor et show med klokkeslett. Et stadsspel virker på samme måte: små lag, en mobil, gåter knyttet til ekte gater og bygninger, ingen guide og ingen fast starttid — du setter tempoet og stopper når noe skjer.

Det passer for venner, familier og bedriftsturer og større grupper. Siden slik gjør du forklarer formatet steg for steg.

I mars, på en dato satt av den balinesiske Saka-kalenderen, så den flytter seg hvert år. Sjekk før du bestiller fly, for flyplassen stenger.

Ofte ja, hvis du er invitert eller templet er åpent, og hvis du kler deg og oppfører deg deretter. Spør heller enn å anta.

Sarong og belte, med tildekkede skuldre. De fleste templer låner eller leier dem ut ved porten.

Canang sari, små daglige gaver av blomster og ris. Gå rundt dem framfor over eller på dem.

Nei. Det er en forestilling fra 1900-tallet, utviklet fra et transeritual og satt opp for publikum. Den er verdt å se på de premissene.

De følger en syklus på 210 dager, så de faller som regel to ganger i et vestlig kalenderår, og datoene skifter. Se etter penjor-stengene.

Bali er på sitt beste når du er en gjest som har lagt merke til reglene. Se alle byene der vi kjører spill, les om regionen i fire fantastiske templer i Bangkok, eller ta kontakt hvis du planlegger noe for en gruppe.